Musikk - prosessarbeid

Siden 2009 har jeg jobbet med lyd, inspirert av Derek Baileys bok “improvisation” - med min mann Damian Burgess - duoen Invisible bees (oss to) ble til i en jam med Jackie O’ Motherfucker på en ukes opphold og lydimpro session med Red Kites - Birds of Delay.. på Nog Gallery i Brick Lane, London. Jeg spillte trekkspill sammen med den dype og utrykksfulle stemmen til Jasmin Janurieck og magien i musikalsk samklang slo ned i meg som et lyn. Siden har vi spillt mange konserte bla på ICA i London, Cafe Oto og mange andre steder. I 2012 var vi en lengre periode på vestkysten av USA og hadde jamsessioner og konserter med Tom Greenwood, Hal Hughes og Robert Horton.

I London hjalp vi Karen Brookman som holder Incus gående med utgivelser, arrangementer ol. og var i nær kontakt med fantastiske improv musikere i hennes nettverk. Vi er nå i tett kontakt med deler av musikkmiljøet rundt Etchwear, Olso. Sommeren 2019 spillte vi på noise-festivalen “i skyggen av skogen”

Fra 2014-17 arrangerte vi Musikkfestivalen Oddnose på Nesodden, der vi har hatt noen av de beste innen den sjangeren vi så løst tilhører.. improv, psych folk, noise, outsider, men med balansen av fokemusikk fra hele verden. Balanse har alltid vert nøkkel til all vår musikalske aktivitet.

I det siste har det kommet sanger til meg når jeg står og maler. De har en forbindelse med de visuelle prosjektene jeg jobber med, lydsporet “Ta imot” kom til portrettserien “Jeg er speilet” og “black hair” er en sang som har kommet i forbindelse med et tema jeg er optatt av som handler om massakern av indianerne på “wounded knee” i 1890.. Rått, skjørt og sårbart.. “lament for a departing embryo” kom til meg da jeg følte forbindelse med min vennindes smerte, hun hadde akuratt hatt en abort. Jeg deler den i sin imperfeksjon og råhet, den taler til alle kvinner som har så vondt at det river i kroppen, og jeg sier du er ikke alene…

Jeg har alltid vært interessert i musikkutrykk der et sterkt personlig utrykk kommer foran “flinkhet”, et sted der der magien er, ikke i hodet, men i kropp og sjel, vi stiller oss helt frie til å spille en sang, støy, danse, tromme, synge falskt, skjelve, alt som føles riktig i samhandlingen når vi improviserer, balanse er fortsatt en nøkkel. Dette er lydskisser, low fi opptak..

TRE

Jeg samarbeider med to musikere Maria Kartveit, var gitarist i bandet Bronko Busters og spiller i Epikurs Euforie og Jorun Jorunsen spiller i Europ Europ. Våre impro jammer er helt magiske, lavmælte, blyge, sensitive utforskninger som eksploderer i mer voldsomme klimakser. Maria spiller gitar, trommer mm. Jorunn: fiolin, effekter, vokal, og harpe, Elin: keyboards, trekkspill, vokal.

Invisible Bees

Konserten under til høyre er fra lite kapell i Bethnal Green i London, 2009 med Tom Greenwood, det kom 5 tilskuere, de var alle promotører og det var starten på en lang serie konserter og en slags lavælt karriære. Det ligger mye lydfiler på soundcloud. Til venstre fra “i skyggen av skogen 2019” vi framfører “do you see” coverlåt av Charalambides. ”Groovin’ blackbird” er et opptak fra utenfor vinduet i vårt studio sommeren 2019, Damian spiller, jeg maler ute og en svarttrost synger.. https://soundcloud.com/invisible-bees

1-3: LIVE: ICA 2009 med Tom Greenwood og Joanne Robertson, 4-6: LUMIERE 2010, Cafe OTO 2010, foto: Adrian Nettleship. 7: San Fransisco 2012 etter konsert med Jackie O’ Motherfucker. 8: NOG Galleri 2008, 9-11: KVAE jamz - MIR, Oslo 2013, Foto: Oda Egjar Starheim. 12: Konsertoppset Hellviktangen 2018.